Mormor har bodd i sitt hjem i over 50 år og har dermed et hjem fyllt med personlighet.
Det lille hvite huset ligger i en stor hage litt utenfor Oslo. Flere av husets rom står som de alltid har stått.
I tv-stuen har endeveggen Biri-tapet og stålampen har sennepsgul hatt.
Den broderte puten i sofakroken minner om min barndom.
Gamle familiebilder i fine rammer og teak i store mengder.
Rosa fløyelsofa og grønne gardiner. Mormor har god smak!
Spisebordet og stolene fikk mormor og bestefar som betaling for husleie en gang for lenge siden. Leieboeren hadde ikke så mange penger men han var en veldig god møbelsnekker!
Bestefars klokke henger på hedersplassen over lenestolen i stua.
Ved siden av henger barnebarn.
Bibler, salmebøker, leksikon og andre oppslagsverk.
Over bokhyllen henger et av mormors mange broderibilder.
Mere teak og stoler i rosa fløyel.
Oppslagsverk, grønne gardiner og potteplanter.
Mange potteplanter. Og en rev som lurer fra gardinbrettet.
På kjøkkenet står klatrestolen med sine utallige funksjoner.
Stige og stol. Butikk for små barn og nostalgisk pynt for større barn.
Til høyre over klatrestolen henger skuffer med sukker, salt og havregryn.
Ingen Ikea-kopi. This is the real shit.
Kjøkkenets orginale og sjarmerende skap med skyvedører er fremdeles inntakt. Det samme er de brannrøde flisene.
Dove-såpen er av nyere årgang.
Tallerkener med områdets store stoltheter. Kvardagsbønn og bestefars skjærefjøl.
I gangen er det strietapet og grønnmalte vegger.
Teakspeil og flere familiebilder.
Og en bunadkledd dame som hjelper mormor med handlelisten.
Besteforeldres hus er slike herlige skattekammer!