Barcelona har så utrolig mye flott arkitektur, både gammelt og nytt. Og mye har skjedd de siste årene.
Her kommer noen bilder av Barcelonas nye og spennende arkitektur.
…og noen av de gamle klassikerne.
Frank Gehrys berømte fisk er fremdeles like flott der den står og skinner ved stranden i Ciutadella Olimpico.
“El Peix d’Or” ble laget som et varemerke for OL i Barcelona i 1992. Den store fisken er visst en av verdens største skulpturer.
Noen skritt lengere ned ad strandpromenaden ligger “Barcelona Biomedical Research Park” av Manel Brullet og Albert de Pineda fra 2006.
Den ellipseformede bygningen har over 55 000 m2 facade, hvor det meste består av lameller i rødt cedar-tre.
Enda noen flere skritt nedover promenaden (og et par skritt inn mot byen) reiser EMBTs Gas Naturel Office seg og skaper et nytt peilemerke i byen.
Bygningens mange vinkler og hjørner er skapt etter områdets mange retninger og linjer.
Noen metrostopp nordover langs stranden ligger Herzog & de Meurons triangulære bygning “Forum” fra 2004.
Bygningen blir også kalt “The Sponge” eller “The Blue Cheesecake” på grunn av de mange, kvadratiske hull som perforerer bygningen.
Under bygningen er det et fasettert landskap av oksyderte speil og glasspartier.
Fasaden er av et blålig, lavalignende materiale med asymetriske speil og glassfelter.
Toyo Itos karkateristiske fasade “Sea Wave” dukker frem midt på handlegaten Passeig de Gràcia.
Leilighetkompleksets ytre er inspirert av Gaudis berømte bygning “La Pedrera”, som ligger på andre siden av gaten.
Litt lenger opp ad gaten kan man se Juli Capellas spesielle fasade på Hotel Omm.
Striper av kalkstenfasaden er skrellet til side, og frem dukker balkonger og smale glasspartier opp.
Et kvarters gåtur inn i El Ravals smale gater ligger Richard Meiers velkjente samtidskunstmuseum MACBA fra 1996.
Fasadeplatene av emaljert stål og de store glasspartiene står i stor, men fin, kontrast til områdets gamle bygninger i sten.
Arkitekt Albert Viaplana har renovert nabobygningen CCCB, “The Centre for Contemporary Culture in Barcelona”. I bakgården har en av sidene fått en helt ny fasade i stål og glass som speiler de tre, gamle fasadene.
Den ene halvdelen av glassveggen er i farget glass. I toppen knekker fasaden 60 grader ut i bakgården så Barcelonas skyline speiles helt ned til tilskuerne i gården.
Mies van der Rohes mesterverk fra 1929 er fremdeles like fantastisk. Paviljongen var Tysklands bidrag til Verdensutstilligen det samme år og har i senere tid blitt gjennoppbygget på sin opprinnelige plass.
Enkle, stramme linjer og store flater i glass eller sten, – det blir ikke renere og flottere enn dette.
Flere steder i paviljongen får man et glimt av Georg Kolbes skulptur “Alba”.
Mies van der Rohes paviljong er i ferd med å få noen sterke konkurrenter, men enn så lenge så er den fremdeles et av Barcelonas høydepunkt.
Bildene dine får meg til å ønske meg til Barcelona. Du har blikk for arkitektur!
Ingunn